Skjeggkre: Den uønskede inntrengeren i norske hjem

Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudatum) er insekter uten vinger som har en skjellkledt, mørkegrå og litt spraglete farge. Deres utseende gjør dem mindre sølvglinsende sammenlignet med sølvkre. Kroppslengden uten antenner og haletråder kan nå opp til 18 mm, men vanlig størrelse for voksne skjeggkre er 10-14 mm. Kroppsformen ligner på sølvkreet. På den flattrykte, langstrakte og avsmalnende bakkroppen finner man tre lange haletråder. Den midterste tråden peker rett bakover og er omtrent like lang som kroppen, mens sidetrådene vanligvis peker vinkelrett ut til sidene. Skjeggkre har to lange antenner på hodet, samt to kortere kjevefølere. Nymfene er 2 mm når de klekkes fra egget. Gjennom 14 utviklingsstadier vokser de seg større og ligner mer på de voksne skjeggkrene. De yngste individene mangler skjell og er derfor lysere i fargen.

Utforskningen av skjeggkre: Livssyklus, habitat og atferd av disse innendørs skapningene

Skjeggkreene lever utelukkende innendørs i Norge og kan påtreffes året rundt. De er observert i bygninger over hele landet, spesielt i moderne leiligheter. Skjeggkreene er altetende og selv små mengder brødsmuler, mel, matrester, døde insekter, tørre blader eller andre organiske materialer er tilstrekkelig for å opprettholde en populasjon. Voksne skjeggkre kan overleve lenge uten å spise, og kan klare seg med enkle materialer som papir og tapet. For full utvikling fra nymfe til voksen er en mer variert diett nødvendig. Utviklingstiden avhenger av temperaturen og varierer fra 18 måneder til 3 år. Etter at de har nådd kjønnsmoden alder, kan de voksne individene leve lenge og legge omtrent 50 egg per år. Skjeggkreene er nattaktive og blir derfor ofte oppdaget når lyset slås på om natten. De trives best i omgivelser med høy luftfuktighet, men i motsetning til sølvkre kan de også overleve i tørrere miljøer. Derfor finner man dem også i rom uten vanntilførsel, sluk eller avløp. Både voksne skjeggkre og nymfer er følsomme for lave og høye temperaturer. Utvikling og aktivitet begrenses betydelig ved temperaturer under 16 °C og stopper helt ved 11 °C. Temperaturer over 26 °C reduserer også levetiden betraktelig, og ved temperaturer over 40 °C vil de kun overleve i noen få timer.

Utviklingen av skjeggkre består av flere stadier, og hastigheten avhenger av temperatur og andre forhold. Basert på Lindsay (1940) er følgende stadier og utviklingstider beskrevet:

1. Egg: Nymfene klekkes fra eggene, og størrelsen på nyklekte nymfer er vanligvis rundt 2 mm.
2. Nymfestadier: Skjeggkre gjennomgår flere nymfestadier der de gradvis vokser og utvikler seg. Utviklingstiden for hvert nymfestadium kan variere, og det totale antallet stadier kan være opptil 14. Under optimale forhold tar utviklingen omtrent 18 måneder til 3 år.
3. Voksen: Etter at de har gjennomgått alle nymfestadiene, blir skjeggkreene kjønnsmodne voksne. De er nå i stand til å formere seg og legge omtrent 50 egg per år.

Det er viktig å merke seg at den totale livssyklusen til skjeggkre kan variere betydelig på grunn av sub-optimale og variable temperaturforhold gjennom døgnet og året. Dette kan påvirke hastigheten og varigheten av hvert utviklingsstadium.

Effektive strategier og tiltak for å håndtere den økende trusselen

Skjeggkre forårsaker vanligvis begrenset skade under normale forhold, og eventuelle materielle ødeleggelser er minimale. Til tross for dette betraktes de som skadedyr på grunn av den sjenerende opplevelsen de gir mange mennesker. Museumsgjenstander, frimerkesamlinger, klær laget av bomull, lin eller andre plantematerialer, samt gamle bøker kan bli ødelagt hvis skjeggkre får lov til å formere seg fritt. Museer, historiske samlinger og biblioteker må derfor være særlig oppmerksomme, da verdifulle gjenstander kan bli skadet. Å bli kvitt skjeggkre kan være en utfordring, og i en periode må man kanskje tåle et lite antall skjeggkre på linje med andre skadedyr som for eksempel brun pelsbille eller sølvkre. Imidlertid bør man redusere antallet ved hjelp av tiltak som bruk av forgiftet åte og andre nevnte metoder, da bestanden kan bli svært stor hvis ingenting blir gjort.

Bekjempelse av skjeggkre: Effektive tiltak for å håndtere skjeggkreproblemer

Forebygging: Bekjemping av sporadisk innførsel av skjeggkre er utfordrende da de vanligvis blir transportert inn i bygninger via gjenstander. Sentrale aktører som lagre for utleie, pakketerminaler, tollagre og brukthandlere spiller en rolle i spredning av skjeggkre på grunn av stor vareflyt. Regelmessig inspeksjon og bekjempelse med forgiftet åte (Dette produktet er kun for autoriserte skadedyrbekjempere) bør utføres av disse aktørene for å vise samfunnsansvar.

Deteksjon: For å bekrefte mistanke om skjeggkre, må arten identifiseres. "Hot-spots" som baderom, kjøkken og vaskerom er typiske steder å finne skjeggkre. Limfeller og lokkemiddel kan brukes for å fange individer til artsbestemmelse. I flerleilighetsbygg bør en helhetlig tilnærming brukes ved å plassere deteksjonsfeller i "hot-spots" for å få oversikt over situasjonen.

Begrense bevegelsesfrihet: Skjeggkre har god spredningsevne og kan bevege seg mellom rom og gjennom små åpninger, rørgjennomføringer, luftekanaler og kabelganger. Begrense bevegelsesfriheten til skjeggkre ved å tette sprekker, rørgjennomføringer og kabelganger, samt bruke finmasket netting på luftekanaler, kan redusere antallet skjulesteder og hindre dem i å oppsøke gunstige områder. Vi autoriserte skadedyrbekjempere anbefaler Fugemasse og konstruksjonslim - CT1 Tribrid, som det beste tettemiddelet mot skjeggkre.

Tiltak/ Håndtering/ Bekjempning 

Bekjempelse av skjeggkre bør følge prinsippene for integrert skadedyrkontroll (IPM), der flere bekjempingsmetoder kombineres for å løse problemet. Strategien må tilpasses forskjellige miljøer der skjeggkre kan finnes, men hovedmetoden er bruk av forgiftet åte. Limfeller, temperatur- og miljøendringer brukes som supplerende tiltak. Å oppnå fullstendig utryddelse av skjeggkre, det vil si fjerning av alle individer, kan være utfordrende på grunn av deres spredningsevner og skjulte levevis, som gjør at små restpopulasjoner ikke alltid oppdages. Ved å holde skjeggkrepopulasjonen på et lavt nivå, kan spredningsrisikoen reduseres til et minimum.

Forgiftet åte (Dette produktet er kun for autoriserte skadedyrbekjempere): Det finnes ulike åteprodukter for bekjempelse av insekter i bygninger (8). Fordelen med åte er at det kreves bare en liten mengde gift som kan kontrolleres og plasseres målrettet . Åte foretrekkes derfor fremfor sprøytemidler og har vist seg å være effektivt i leiligheter, næringslokaler, biblioteker, bolighus og barnehager.

Resultatene fra laboratoriestudier viser at noen av åtene som er tilgjengelige i skadedyrbransjen, har vist seg å ha god effekt, mens andre har begrenset virkning. Det er derfor avgjørende å velge riktig middel. Åte som inneholder indoxacarb som virkestoff har spesielt vist seg å være effektivt. En viktig faktor som bidrar til denne positive effekten er sannsynligvis den betydelige graden av sekundær forgiftning. Når skjeggkre dør etter å ha konsumert åten, blir de raskt spist av andre individer av samme art. De skjeggkreene som spiser de døde individene blir også påvirket av giften, da de døde individene inneholder tilstrekkelig mengde gift til å påvirke de som spiser dem.

For effektiv bruk bør åten plasseres som små dråper (10-20 mg; punktbehandling) på flere steder langs veggene i rommene og bygningen. En anbefalt utgangspunkt for behandlingen er å plassere en dråpe per kvadratmeter. Det er hensiktsmessig å utnytte sprekker, kroker og hjørner for å beskytte åten og målrette behandlingen mot områder der man forventer at skjeggkre vil bevege seg i søken etter mat. Plasseringen bør være nær potensielle skjulesteder for å øke sannsynligheten for at skjeggkreene finner og spiser åten. Det er viktig å legge åten på en måte som minimerer risikoen for at beboere og kjæledyr kommer i kontakt med preparatet. Ekstra forsiktighet må utvises i barnehager eller hjem med små barn for å forhindre utilsiktet inntak av åten.

Ved å kombinere åtebehandling med grundig støvsuging for å fjerne konkurrerende matkilder, er det sannsynlig at man kan utøve betydelig "matforgiftningspress" på skjeggkreene og eliminere dem fullstendig i mange bygninger. Det tar imidlertid tid før alle individene spiser åten, så oppfølgende behandlinger kan være nødvendige. Det er også viktig å være oppmerksom på at skjeggkre har god spredningsevne innenfor en bygning, og tilbakefall fra ubehandlede områder kan oppstå. En systematisk og koordinert tilnærming for bekjempelse som tar hensyn til hele bygningen, vil derfor være den mest effektive metoden.

Limfeller og lokkemiddel: Limfeller er nyttige verktøy for overvåking og kartlegging av skjeggkre, men alene har de begrenset effekt på bestandsutviklingen. Fjerning av individer fra populasjonen er alltid positivt i bekjempelsesprosessen, men feller alene er vanligvis ikke tilstrekkelig. Uten lokkemiddel i skjeggkrefellen er fellen passiv, dvs at skjeggkre må tilfeldigvis gå inn i den. Bruker du riktig lokkemiddel i skjeggkrefellen øker du fangsten med inntil 300%!

Sprøytemidler: Bruken av sprøytemidler bør vurderes nøye, da forgiftet åte har vist seg å være like effektivt. I miljøer der det er høy risiko for eksponering av brukere eller beboere, bør sprøyting unngås. Dette gjelder for eksempel barnehager, skoler, kjøkken, kontorer, soverom og helseinstitusjoner. Det er ingen registrert resistens mot sprøytemidler, og det er derfor viktig å velge produkter med lavest mulig toksisitet for mennesker. Hyppig bruk av sprøytemidler kan føre til kronisk eksponering for brukere i bygninger og øke risikoen for resistensutvikling hos skjeggkre. Bruk av sprøytemidler bør derfor bare være en begrenset del av en helhetlig IPM-løsning.

Varme- og kuldebehandling: Eksponering for temperaturer over 45 °C vil raskt føre til døden hos skjeggkre (upubliserte data). Imidlertid kan behandling av bygninger være utfordrende da skjeggkreene har en tendens til å finne skjulesteder der varmebehandlingen ikke når. Lokalbehandling med varmluft i hulrom anses derfor som mer relevant og kostnadseffektiv, og brukes som en del av en IPM-løsning. Dampbehandling kan øke fuktigheten lokalt og fange fuktighet inne i konstruksjoner og hulrom. Siden dette kan skape bedre forhold for overlevende individer, er tørr varmluft en mer fornuftig metode for bekjempelse. Alle stadier av skjeggkre dør hvis de utsettes for -10 °C i 24 timer (upubliserte data). Kuldebehandling er spesielt relevant for gjenstander i museer, biblioteker og arkiver.